Alt du trenger å vite om Lithium (Skanbatt)

Alt du trenger å vite om lithiumbatterier

Du har hørt om lithiumbatterier, men hva finnes på markedet? Hvorfor er det ulike priser på produkter som likner hverandre?
Hva kan man regne med å få med på kjøpet? Hva er viktig å tenke på når du skal investere i nye batterier?

Vi har levert spesialiserte lithiumbatterier til bobiler, båter og hytter i mange år. Vi jobber tett med våre strategiske partnere for å forbedre og tilpasse produktene vi selger for det nordiske markedet. Resultatene har vært så gode at vi tidlig valgte å putte vårt eget navn på mange av produktene vi selger – Skanbatt.

Så hva er kjekt å vite om lithiumbatterier til bobil- båt og hytte?

Som de fleste ting i verden så henger gjerne pris sammen med kvalitet, support og garanti på produktene. Hvilken kvalitet batteriene har, avhenger av flere faktorer. I den ene enden av spekteret så finnes det batterier som er produsert med de billigste komponentene som er å få tak i, dårlige celler, dårlig testet eller ikke testet, ikke ladet opp, transportert i dårlige forpakninger, lang lagringstid før salg, dårlig supportert, dårlig/uten garanti og manglende kompetanse på omkringliggende løsninger hos leverandør. Noen selger til og med batterier uten BMS, men som annonseres med BMS – (mer om BMS litt senere).

I den andre delen av spekteret så finnes det batterier som bruker kun de beste komponentene – dvs. dyrere og bedre elektronikk, bedre battericomputer, bedre kabler, bedre celler, dyrere formfaktorer, samt bedre testede komponenter, lenger garanti, førsteklasses support og som selges via godkjente, norske forhandlere.

Hvorfor velge SKANBATT lithium?

Dette er for deg som ønsker det aller beste forbruksbatteriet. Lithium batteriene våre har mange egenskaper som gjør det meget godt egnet til både maritimt bruk og til bobil, hytte o.l. Man kan bruke hele kapasiteten, det kan lades på rekordfart, det varer ekstremt lenge, og har markedets beste garanti.

SKANBATT lithiumbatterier har beste kvalitet på celler og BMS som gir lang levetid og trygg bruk. 

Vi har 3 forskjellige serier: SKANBATT Basic, SKANBATT Blue og SKANBATT Heat Pro ULTRA.

SKANBATT Basic:
Dette er glimrende lithiumbatterier som er beregnet til forbruk i bobil, båt, hytte, camping eller andre strømkrevende applikasjoner. Batteriene har en avansert innebygd BMS (battery managing system). BMS`en sørger for å beskytte batteriet mot for høy ladestrøm, temperatur samt at den sikrer mot overbelastning. 

Disse batteriene har ikke innebygd bluetooth, så en batterimonitor som viser ladetilstand og annen info er å anbefale. Batteriene har «sperre» for innlading i minusgrader og bør plasseres i tempererte omgivelser dersom det skal lades i kulde.
Normalt bruk går helt fint selv om det er minusgrader, det er kun lading som frarådes. Hvis du trenger å lade batteriet i minusgrader må du bruke SKANBATT Heat Pro ULTRA. Les mer om batteriet lengre nede.

Skanbatt lithium er produsert som et deep cycle batteri og skal ikke brukes som et startbatteri.

SKANBATT Blue:
Har de samme egenskapene som Basic batteriene men forskjellen er at disse batteriene har innebygd bluetooth som gir deg full tilgang til viktige data fra din mobiltelefon eller nettbrett (Android og Apple).

Via appen kan du få enkel tilgang til følgende info:

  • Full kontroll på ladestatus og batterispenning
  • Viser tilgjengelig kapasitet og aktuelt forbruk
  • Viser antall utladinger
  • Viser temperatur på cellene
  • Gir deg «helsetilstand» på batteriet

SKANBATT Heat Pro ULTRA:
ULTRA serien fra Skanbatt er et av de aller beste lithiumbatteriene på markedet i dag. Batteriene har de samme egenskapene som SKANBATT Blue og Basic men her får du et par oppgraderinger som blant annet oppgradert BMS, resett knapp, integrert varmefolie for lading i minusgrader, og har via tilkobling til en CAN-bus dongle, mulighet for avlesning av flere batterier samtidig, samt kommunisere med batteriladere, invertere og annet kompatibelt utstyr som benytter denne protokollen.

Alle SKANBATT batteriene er produsert og utviklet med tanke på bruk i Norden, og det fungerer optimalt uansett temperatur og årstid. Vi har i en årrekke jobbet tett med produsenter og har lang erfaring med lithiumbatterier og bruksmønster i våre nordiske land.

Alle SKANBATT lithiumbatterier har 8 års garanti!

Her kan du se en informativ film om lithiumbatterier og bruksområder.
Artikkelen fortsetter under filmen

Komponentene i batteriet – Battericeller

Her kan batteriprodusenten enten velge prismatiske celler eller sylindriske celler til oppbyggingen av sitt batteri.

Sylindriske battericeller

Et batteri med sylindriske celler inneholder som regel langt flere celler enn et batteri med prismatiske celler. Det er ofte over 100 celler i et 12V 100Ah batteri. Det er fordeler og ulemper med alle design, og her er den største fordelen at cellene er rimeligere å lage pr Ah kapasitet. Den største ulempen er at det er langt flere komponenter og koblinger i batteriet enn det er med prismatiske celler – og dermed flere komponenter som kan gå i stykker, riste løs etc. Det er også noe lenger monteringstid på et batteri med sylindriske celler, men den lave celleprisen gjør fortsatt at disse batteriene blir billigere. Noen hevder at det er en fordel også at en ødelagt celle ikke ødelegger hele batteriet – men i praksis så kan det skje, da en av bankene vil få såpass mye mindre kapasitet at batteriet vil komme ut av balanse under opplading og BMS vil da stenge på overspenning før hele batteriet egentlig er fulladet.

Prismatiske battericeller

Batterier med prismatiske battericeller inneholder færre battericeller – i noen tilfeller kun 4 celler koblet i serie. Fordelene med dette oppsettet er at batteriet har færre celler som kan bli ødelagt og færre koblinger som kan skape problemer – noe som ofte medfører at batterier som er bygget på denne måten er mer hardføre og holdbare enn batterier med sylindriske celler. Den største ulempen er at cellene er mer kostbare å produsere enn batterier med runde battericeller. En annen fordel er at batteriene også kan være enklere å reparere – dersom en celle skulle bli ødelagt.Enkelte hevder at det er en ulempe med batterier med prismatiske celler at de ikke har plass til å utvide seg, eller at disse har mindre lufting og dermed blir varmere under bruk. LiFePO4-celler utvikler svært lite varme under bruk – det er primært kabling og BMS som utvikler varme under normalt bruk. I våre batterier så er det i tillegg avsatt godt med lufting rundt komponentene – og vi opplever ingen utfordringer rundt dette. Under normalt bruk så er ikke svelling av LiFePO4-celler en aktuell problemstilling – verken ved sylindriske eller prismatiske celler. I tillegg så vil BMS beskytte batteriet før ekstreme situasjoner som kan medføre svelling oppstår.

Kvaliteten på cellene og matching av celler benyttet i produksjonen av et batteri

De fleste produsentene av battericeller vil etter produksjonen teste hver enkelt celle. De cellene som yter best (A-sortering) vil de fleste benytte selv til sin egen batteriproduksjon. Celler som yter dårligere, eller har andre skavanker, klassifiseres som B-sortering og C-sortering. I mange tilfeller så vil produsentene selge de dårligere cellene til andre produsenter som setter sammen batterier (men som da ikke lager cellene selv).

De beste celle produsentene vil også bruke den tiden det tar å sortere cellene etter faktisk kapasitet – slik at de kan bygge batterier som består av celler med tilnærmet nøyaktig samme kapasitet. Dette tar tid og koster naturligvis penger, og er dermed et steg som mindre seriøse produsenter velger å stå over. Resultatet blir et batteri hvor alle cellene er godt matchet, cellene har god kvalitet, gode råvarer og godt testet – som er et godt utgangspunkt for et solid batteri som varer i mange år.

Derimot, for de som setter sammen batterier av B-sortering og C-sortering – så blir det et mer tilfeldig resultat – og batteriene vil kunne raskere oppleve overspenning / for lav utlading på enkeltceller, fordi cellene er dårlig matchet / har mindre kapasitet enn de skal ha. Men disse batteriene blir naturligvis rimeligere, da cellene er billigere, og ofte produksjonsmetodikk og testregime er dårligere eller helt mangelfull. Utenpå kan dessverre batteriene se like ut – da de ofte monteres i de samme kassetypene.

Noen batterier leveres uten lading fra leverandør. Det kan være et faretegn og et hint om at batteriprodusenten har prioritert svært billig produksjon (hvor cellene ikke testes), mangelfull testing av batteriet i sin helhet, eller at batteriet har meget høy egen utlading som følge av en dårlig BMS (med høyt egetforbruk). Vi anbefaler å styre unna slike batterier.

Flere og flere lithium batterier oversvømmer markedet i Europa, fordi etterspørsel er voksende.

Dette gir dessverre rom for mange useriøse aktører som skor seg på kundenes uvitenhet.

Vi ser at det selges batterier med C-grade celler (disse kommer gjerne fra en kondemnert elbil, UPSer eller lignende) hvor batteriene merkes med A-grade fra produsent. Det er ikke slik at disse cellene i prinsippet er ubrukelige, men kvaliteten og ytelsene kan uansett ikke sammenlignes med de beste cellene, og batteri produsenten må matche cellene godt for å få et bra batteri – som da koster tid og penger. Som ellers i verden så får hva man betaler for – også når det kommer til LiFePO4 battericeller.

Komponentene i batteriet – battericomputer (BMS)
En Battery Management System (BMS) er i prinsippet en elektronisk krets som har som formål å beskytte battericellene fra å bli brukt på en måte som ødelegger dem. De enkleste BMSene er en ganske simpel, elektronisk krets, mens mer avanserte BMSer er små datamaskiner med masse avansert funksjonalitet (varmestyring, batterimonitor, blåtann, feillogging etc.)De elektroniske komponentene som utgjør BMSen har ulik kvalitet – noen er av aller billigste sort, mens de beste er av «militær» grad eller designet for romfart.

Hvordan BMSen er designet, sammen med valg av komponenter, kvaliteten på fabrikken, kompetansen til medarbeiderne, graden av automatisering, og hvordan test og kvalitetssikring gjennomføres – er blant faktorene som avgjør hvordan BMSen fungerer i praksis over tid.

Det finnes eksempler på produsenter som selger batterier «med innebygd BMS» som faktisk ikke har BMS overhodet. Neste hakk opp på kvalitetsstigen er produsenter som bruker enkle, billige BMSer, som er dårlig testet og som består av de billigste elektroniske komponentene som er tilgjengelig i markedet. Disse har ofte kort levetid, dårlig ytelse og/eller høyt egetforbruk.

Så finnes det BMS produsenter som har høy kompetanse, driver forskning og utvikling på fagområdet, velger elektroniske komponenter med omhu, har kontinuerlig fokus på design, sikkerhet, utvikling, forbedring og kvalitetssikring – og lager BMSer med svært høy kvalitet. Disse koster naturligvis mer.

LiFePo4 12V batteri som var solgt med BMS – men manglet dette. Enkle, tynne ledninger. Totalt ødelagt og livsfarlig.Eksempel på BMS av høy kvalitet

I hvilket segment plasserer Skanbatt sine produkter?

Vi har utviklet og solgt lithiumbatterier i mange år, og har hele tiden tilbudt produkter som er av høy kvalitet tvers igjennom. Det betyr at batteriene vi har tilbudt våre kunder har hatt førsteklasses prismatiske A-grad celler, høy kvalitet på BMS og elektroniske komponenter, høy kvalitet på montering av batterikomponentene, høy funksjonalitet og er produsert i et regime hvor alle komponenter gjennomgår utpreget testing – både hos vår fabrikk og internt hos oss – før batteriene går ut til kundene våre. Vi har hele tiden hatt fokus på utvikling og forbedring av alle komponentene og prosessene som til sammen gir et prima sluttprodukt som kundene våre kan nyte. Vi har hatt 5 års garanti på våre Skanbatt batterier, og har ikke hatt et fokus på å få ned kostnadene på bekostning av kvalitet eller funksjonalitet.

Vi anerkjenner at det er økt konkurranse i markedet – og ikke så lett for sluttkundene å forstå forskjellene på våre batterier og de som er mye rimeligere. Derfor så ønsker vi å møte dette ved å både tilby noen nye, rimeligere batterier i samme segmentet som vi opplever mange av våre konkurrenter opererer i, samt øke garantitiden på våre Skanbatt Heat-98Ah bobilbatterier til 8 år. Det er for å understreke den høye kvaliteten batteriet vårt har.

Så fra 2021 så vil vi tilby et Topband 100Ah batteri i den samme formen som vår storselger Heat-98 – en form som passer under setene på de fleste bobiler – og med original innfesting. Dette batteriet har sylindriske celler, en noe rimeligere BMS – men fortsatt vil batteriet ha varme og blåtann. Vi lanserer også samme batteriet, men uten varme og blåtann – for å få et batteri tilsvarende det billigste som er å få i markedet.

Topband batteriene vi selger har høyeste kvalitet – A-grade celler og en avansert BMS av meget god kvalitet. Men i motsetning til Skanbatt batteriene så er Topband-batteriet fra en standard linjeproduksjon med masseproduserte batterier av god kvalitet. En effektiv linjeproduksjon bidrar til lavere kostpris pr batteri, men gir ikke rom for spesialtilpasninger og egne løsninger.

Skanbatt-batteriene produseres spesielt for oss også av Topband, og disse selges ikke gjennom andre kanaler i markedet. Her er cellene, BMSen, sammensetningen, kvaliteten på elektronikken og koblinger spesifisert av oss, og funksjonalitet testet og spesifisert av oss gjennom erfaringen vi har opparbeidet oss som ledende aktør på lithium batterier i Europa over omtrent et tiår

Samtidig så øker vi altså garantitiden på HEAT ULTRA serien vår til 8 år – som gir en kjempegod trygghet for våre kunder – og et bevis på at vi tør å påstå at Skanbatt ULTRA er et av de mest solide batteriene man får til bobil, båt eller hytte.  Test- og kvalitetssikring av våre Skanbatt batterier under utvikling og produksjon.Allerede før batteriene og cellene våre skal produseres, så kjøres det en rekke simuleringer gjennom topp moderne programvare-simulatorer – dette er gjerne under utvikling / endring av batterikomponentene.  

Vår strategiske partner har over 400 ingeniører som jobber konstant med forskning og utvikling, og eier pr. i dag over 200 patenter. 10% av inntjeningen benyttes til forskning på- og videreutvikling av produkter, materialer, produksjonsmetoder, testing, analyser etc. Dette innebærer også at laboratoriet innehar en rekke internasjonale sertifiseringer, herunder sertifiseringer fra CNAS, IECEE og DEKRA.

                                                                                                     

Batteriene testes for EMC (EMS, EMI), pålitelighet (salt-dusj, dampvarme, kulde, transport-vibrasjoner, termisk sjokk, tørrvarme, transportdropp, sinus- og tilfeldige vibrasjoner) , feilanalyser (røntgen, ionisk kontaminering) av batterier som testes til feil oppstår, og testing for RoHS-direktivet. Ift. sikkerhet, så testes følgende:

  • Elektrisk styrke
  • Isolasjonsmotstand
  • Varme
  • Torsjonstest av intern kabling
  • Glødetrådstest
  • IP-kode testing
  • Lekkasjestrømmer
  • Motstand mot jording
  • Feilsituasjoner
  • Kollisjon med kule
  • Nåletest
  • Horisontal og vertikal flammetest
  • Kulepress
  • Tromlingstest
  • Etc.
  

DC-DC ladere til bobil

Bobil dynamo

DC-DC LADERE TIL BOBIL:

Eldre bobiler har gjerne et skillerele for lading fra dynamoen, enten innebygget i ladeblokk eller som en egen enhet. Dette er en løsning som vil lade helt fint, men som ikke lader veldig fort. Mange kan ha god utnytte av å erstatte dette med en DC-DC lader, disse finnes i størrelser fra 20A til 90A og man kan parallellkoble flere om man ønsker enda hurtigere lading. Disse må dimensjoneres etter både dynamoens størrelse og batteribanken, en større DC-DC lader krever gjerne en Lithium-batteribank for å utnytte hele potensialet.

Eldre bobiler har gjerne et skillerele for lading fra dynamoen, enten innebygget i ladeblokk eller som en egen enhet. Dette er en løsning som vil lade helt fint, men som ikke lader veldig fort. Mange kan ha god utnytte av å erstatte dette med en DC-DC lader, disse finnes i størrelser fra 20A til 90A og man kan parallellkoble flere om man ønsker enda hurtigere lading. Disse må dimensjoneres etter både dynamoens størrelse og batteribanken, en større DC-DC lader krever gjerne en Lithium-batteribank for å utnytte hele potensialet. Om du kan ha behov for å oppgradere til en DC-DC lader, baserer seg på hvor mye strøm du bruker. Veldig mange med et forsiktig strømforbruk kan klare seg helt fint med det originale skillereleet og Lithiumbatterier, som gjerne da vil oppleve en helt ny strømhverdag.

Er du en vinterbruker eller ønsker å strekke strømforbruket lengre enn et forsiktig strømforbruk og gjerne montere inverter for å kjøre kaffetrakter, hårføner, etc, så vil en DC-DC lader være nødvendig for å greie å lade opp batteribanken hurtig nok til neste fricamp. Om du er usikker, kan du fint begynne med å oppgradere til Lithium, så ser du fort om det strekker til med det originale skillereleet mellom fricamp til fricamp. Da kan du fint få montert en DC-DC lader i etterkant, noe som bør gjøres av kurset forhandler på grunn av store strømstyrker.

Er det verdt å bytte fra blybatterier til Lithium-batterier?

van

Er det verdt å bytte fra blybatterier til Lithium-batterier?

Enten du bor I bilen (Vanlifer) eller bare benytter bobilen/campingvogna innimellom, er det mange faktorer å vurdere rundt det elektriske opplegget. Et vanlig spørsmål er om det er verdt investeringen å bytte fra blybatterier til lithiumbatterier.
Camping- og bobil-markedet økte jevnt og trutt fra 2010-2017, før det skjøt fart igjen når pandemien vokste rundt i verden. Under kommer våre svar på spørsmål som camping-entusiaster og bobileiere har stilt oss.
Hvor mye koster litium-batterier?
La oss hoppe inn i det: Det er velkjent at lithiumbatterier har en vesentlig høyere innkjøpspris enn blybatterier. Prisene har nærmet seg en del de siste årene, men det er fortsatt en vesentlig forskjell i pris. Det er dessverre litt mindre kjent at lithiumbatterier har vist seg å være mer gunstige (også økonomisk sett) når man ser på kost-nytte effekten over litt tid. Spesielt om en tar med elementer som:

  • Antall brukssykluser
  • Byttekostnad
  • Utnyttelse av batteriene
  • Tiden det tar å lade opp batteriene
    Selv om blybatterier koster mindre i innkjøp må de byttes ut vesentlig hyppigere (vanligvis varer et lithiumbatteri 4-8 ganger så lenge som et blybatteri, avhengig av bruksmønster). Lithiumbatteriene gir også ca 50% mer strøm, kan lades 4-5 ganger så raskt og veier ca halvparten så mye som blybatterier.
    For å være mer spesifikk følger her et eksempel på ulike kostnader basert på ulike batteriteknologier:
InnsatsfaktorBlyAGMGelLiFePO4
Innkjøpspris2 0003 0003 5006 000
Installasjonskost300300300300
Vedlikeholdskost5 0005005000
Ladekost10 00010 00010 0009 000
Byttekost (batterier)28 00060 00024 5000
Utbyttingskost4 2006 0002 1000
# utskiftninger142070
# utladninger pr batteri5004001 0004 000
Totalkostnad45 30073 80038 80015 300
Kost per utladning6964

Hvor vanskelig er det å bytte ut et gammelt batteri med et LiFePO4-batteri?

De fleste LiFePO5-batteriene har samme formfaktor som tradisjonelle batterier med samme antall AH (amperetimer) (bare med lavere vekt). Så dermed blir jobben med å bytte enkel. PS sjekk alltid at det er plass nok med målene på batteriet!

Ofte kan annet utstyr også gjenbrukes, dersom du allerede har solceller på taket, spør oss gjerne så kommer vi med anbefalinger basert på akkurat ditt anlegg.

Er det noen sikkerhetsutfordringer med å bytte til LiFePO4-batterier?

Det er ingen sikkerhetsutfordringer ved å bytte til LiFePO4 batterier. Dette da alle våre batterier har en innebygd BMS (Battery Management System) som sørger for at batteriet ikke lades for fort eller for mye (og dermed utvikler for mye varme).

Batterier utviklet med de forrige generasjoners teknologi trenger utlufting da det kan dannes hydrogengass. Dette er ingen utfordring med LiFePO4-batterier, da de ikke danner hydrogengass.

Hvordan er LiFePO4-batterier i kulden?

Kulde kan redusere ytelsen til et batteri betydelig, og det kan skade gamle blybatterier permanent. I blybatterier reduseres normal ytelsen til 70-80% allerede ved 0 grader. LiFePO4 har til sammenligning 98-99% av ytelsen igjen. Dersom temperaturen faller ned til – 10 grader vil batteriet fortsatt ha igjen ca 80% av ytelsen. Det presiseres at dette gjelder temperaturen til batteriet, og dersom det står inne i bobilen/campingvogna/hytta og det er mennesker tilstede vil temperaturen normalt være høyere.

Når det gjelder ladning av batterier må en være varsom med å lade alle typer batterier under 0 grader da dette kan skade batteriets ytelse. Derfor har vi valgt å sette inn en lav-temperatur sensor som stopper ladningen når batteriet er under 0 grader, og starter opp igjen ladningen når temperaturen stiger.

Vil jeg spare mye vekt ved å gå over til LiFePO4-batterier?

Ja, et LiFePO4-batteri veier vanligvis 50-70 % av et tradisjonelt batteri. Dette kan utgjøre 10-14 kg mindre vekt per 100AH batteri, som kan frigjøre vekt til andre ting i en 3,5 tonns bobil og campingvogner som må begrense vekten. Drivstoff-forbruket vil også reduseres noe.

Batterier

Det finnes mange ulike typer batterier. De vanligste til denne type bruk er Blybatterier, AMG, Gel og LiFePO4.

Blybatterier er tradisjonelle batterier som krever en del vedlikehold, er tunge og bør ikke lades ned lenger enn 50% (ett 100AH batteri gir deg 50AH strøm å bruke), da de fort blir ødelagte. Levetiden er også kort når de lades opp ofte (daglig med solceller).

AMG/GEL batterier har også vært på markedet en stund. Disse batteriene kan lades ned til 30% uten å bli ødelagte (ett 100AH batteri gir deg 70AH strøm å bruke). Krever noe vedlikehold. Batteriene bør lades fulle minst en gang pr mnd.

LiFePO4 (Litium-Jern-Fosfat)

Denne teknologien er ikke veldig ny, men det er først de siste årene at teknologien er blitt billig nok til å produsere denne batteritypen til mer fornuftige priser.

Sikkerhet:

Batteriene er kjent for å være ekstremt stabile, og er vesentlig sikrere enn andre Litiumbaserte batterier. Batteriene kan ikke eksplodere og «overlever» også misshandling i form av for mye lading/utlading og tåler varierende temperaturer. De er heller ikke brennbare.

Ytelse:

Det er enkelte utfordringer med å fastslå et batteri sin levetid, men teknologien tåler vesentlig bedre dyp utladning og relativ hurtig ladning enn andre tilgjengelige teknologier. Beregnet antall utladninger før tilgjengelig kapasitet på batteriet vil være nede i 80%, vil for de fleste variantene være mellom 2000 og 5000 ganger (full oppladning/utladning hver dag i 5 til 14 år. Dersom man begrenser utladningen til 20 % (av kapasiteten til batteriet), vil levetiden øke betraktelig.  Til orientering bør blybatterier ikke lades lenger end enn 50 % for ikke å forringes betydelig.

Vekten på batteriene er ca halvparten av tradisjonelle blybatterier (viktig for en del bobiler) og tar mindre fysisk plass (ca 30 % mindre).

Andre fordeler er:

  • Rask lading
  • Mer stabil spenning
  • Trenger ikke topplades, noe som er en fordel ifm solcelleanlegg på vinteren i Norge.

Lav temperatur:

En bør ikke hurtiglade denne batteritypen når batteriet er under 0 grader.

(Kilde: Environmental Impact of LiFePO4 Battery – The Environmental Blog)

Koble sammen flere batterier

Om man ønsker tilgang på mye strøm trenger man flere batterier. Disse må kobles sammen, og dette kan gjøres i parallell og serie. Når man kobler i serie økes spenningen (2 batterier gir 24V og 4 batterier gir 48V nominelt). Dette benyttes vanligvis i større anlegg på en hytte eller i et hus. Da spenningen også øker krever det at en elektriker kobler sammen batteriene når de når 50V, og 4 batterier gir vanligvis i overkant av 52V. Så vi beskriver ikke dette nærmere her.

Kobling av batterier i parallell gjør at man fortsatt har 12 V og dette er enklere å håndtere, er tryggere samt koster mindre totalt sett (da man trenger mindre utstyr for å koble til lyskilder osv). Man kobler da sammen alle +polene for seg og alle minuspolene for seg. Batteriene bør være av samme type og størrelse, og en bør benytte relativt solide kabler mellom batteripolene. Her er grunnregelen at man skal ha same tverrsnitt som totalen av kablene som er tilkoblet batteribanken. Det er også greit å nevne at alle tilkoblinger gjøres i hver ende, dvs at man kobler til alle positive kabler (både fra lader og til forbruk) til plusspolen i en ende, mens alle negative tilkoblinger (både fra lader og til forbruk) kobles på negativ pol i motsatt ende. Dette sikrer god gjennomstrømning og utnyttelse av batteribanken.

PS det er ikke alle batterier som kan kobles sammen, men alle LiFePO4-batterier vi selger kan kobles sammen (maks 4 stk).


Batterimonitor

Man kan koble til en batterimonitor som består av en måleshunt som alle strømkablene kobles til, og monitoren vil da vise og beregne mengden strøm som går inn og ut av batteriet. Dette vil gi et estimat på gjenværende batteri.

Montering

Dimensjonering

Dersom man dimensjonerer anlegget riktig vil man kunne dekke alle behov for strøm, enten det er matlaging, belysning, mikrobølgeovn, TV eller lading av PC/mobil osv.

Med tanke på dimensjonering er det greit å huske at solcelleanlegg produserer mindre strøm når det er overskyet og at det er lett å «glemme» enkelte ting man ønsker strøm til (eller behovet utvidere seg fremover i tid). Men slike utfordringer kan elimineres ved å bygge anlegget noe større fra starten av. Det finnes gode kalkulatorer for å beregne strømbehovet på nettet, finn en som passer til din situasjon (bobil, hytte, campingvogn eller hus).

Montering

Du kan få profesjonelle elektriker til å montere anlegget. Men dersom du har bittelitt praktiske evner kan du enkelt montere «vanlige» solcelleanlegg selv helt lovlig. Kravene er at spenningen må være under 50V og under 200VA. Monteringsanvisninger må følges nøye og anlegget må være åpent og tilgjengelig for kontroll og inspeksjon.  Disse reglene er hentet fra «Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr, veiledning til paragraf 6». Det finnes mange gode videoer

Praktiske huskeregler ifm montering

  • Sørg for at det ikke produseres strøm fra panelene under tilkobling (dekk dem med et teppe/plast eller lignende).
    • Koble sammen ledningene først, sett i sikringene og til slutt ta av det som dekker solcellene.
  • Les og følg monteringsanvisninger og produktbeskrivelser nøye
  • Man bør ha en sikring mellom solcelleregulatoren og +polen på batteriet. Denne bør være 10 ampere (A) over kapasiteten til solcelleregulatoren. Denne sikringen bør monteres så nærme batteriet som mulig.
  • Avstanden mellom batteriregulator og batteri bør være så kort som mulig (under 3 meter). Jo lengre avstand, jo tykkere kabel må benyttes for å redusere spenningstapet som oppstår i en ledning.

12 V oppsett (det vanligste)

Dette er den rimeligste, enkleste og mest effektive løsningen. Her kan du drifte diverse 12 V apparater (lyskilder, 12V TV, lading av telefoner/batteribanker osv). Bildet under er satt opp med 2 batterier (koblet i parallell) for bedre lagringskapasitet, hva du trenger er avhengig av ditt forbruksmønster.

Oppsettet kan også inkludere å lade startbatteriet (i tillegg) på en bobil, dersom man ønsker det.

12 V oppsett med Inverter

Dersom du ønsker å koble til 230V apparater (vanlig TV, kaffetrakter, PC, miksmaster osv) trenger du å utvide med en inverter. Inverteren bør kobles nært batteriet og ha tykke kabler.

  • Husk at en inverter har noe effekttap som benyttes til å gjøre om fra 12V til 230V.
  • Inverteren bruker også litt strøm i standby, så det er lurt å skru den av når man ikke skal benytte 230V utstyr.
  • Vurder å tilpasse utstyret slik at det enkelt kan utvides senere.
  • Det kan (selvfølgelig) kobles flere solcellepaneler til samme løsning, men panelene bør ha samme størrelse dersom de skal gå igjennom samme ladeomformer (og husk dimensjoneringen av ladeomformeren)
  • Bruk gjerne våre ferdige pakker, hvor alt er dimensjonert til hverandre.

Dette anlegget kan utvides med ladning av batteriene fra batterilader (som får strøm fra bilmotor, tilkobling til nettet (bobil/campingvogn/båt) eller fra generator).

Det er også mulig å koble på en vindkraft-generator, men vår erfaring er at det er lite effekt å hente fra mindre vindgeneratorer (spesielt sett i forhold til prisen en må betale).

Større løsninger til hytter (230V)

Her har vi satt opp en løsning med en kombienhet som klarer å hente strøm fra flere steder. Denne løsningen kan hente strøm fra aggregat eller strømnett, men kobler automatisk over til strøm fra batteribanken dersom man ikke får ekstern strøm inn.

Strømmen fra kombienheten (230V) bør kobles via et sikringsskap før det fordeles ut i hytta/boligen.

Større løsninger til hus/leiligheter (230V)

Her har vi satt opp en løsning med en kombienhet som klarer å hente strøm fra flere steder. Denne løsningen kan bruke strøm primært fra solceller eller batteribank, men bytte over til nettstrøm når det ikke er nok å hente fra batteribanken/solcellene. Man kan også fore strøm tilbake til nettet (og få betalt av nettleverandøren for dette). Da kan man velge å droppe batteribanken, for å begrense investeringen. En slik investering kan man også fra støtte fra Enova til. Her kan man regne med 35% av totalinvesteringen (inkludert installasjon). Man før maks 10.000,- for et produksjonsanlegg pluss 1.250,- pr kW installert effekt opp til 15 KW. Med andre ord: om du setter opp ett anlegg med 10KW vil du kunne få 22.500,- i støtte totalt.

PS: Du kan skru opp utstyret selv, men en elektriker MÅ koble sammen utstyret (både juridisk og for å få støtte fra Enova)

Her uten batterier:

Her med batteribank:

Plassering av solcellepaneler

Solcellepaneler bør plasseres på et sted uten skygge for å gi maksimal effekt. Om man i tillegg kan orientere panelet mot sør er det å foretrekke for å kunne absorbere mest mulig sollys.

Med tanke på vinkel er det det optimalt med en vinkel på 10-20 grader (ut fra en vegg) på vinteren, og 40-50 grader på sommeren.

Dersom du skal montere opp flere paneler bør alle monteres i samme retning (sørover), om mulig.

Montering av solcellepaneler

Solcellepaneler kan monteres på ulike måter. Det finnes også egne paneler som er portable, og som man setter opp uten at det festes i veggen (ment for bobil/campingvogn og båter).

Rett på vegg: Mange velger denne løsningen, da den er billig, enkel og solid. Ulemper kan være at man ikke får den optimale vinkelen mot sola og at panelet blir veldig synlig på fasaden. Man kan også benytte regulerbare stativ på vegg, som gir en enkel mulighet for å justere vinkelen for å øke mengden energi man fanger.

Enkle fester
Justerbare fester

Tak: Ved å feste panelene på tak er de mindre synlige og man reduserer sannsynlighet for skygge på panelene. Det finnes ulike løsninger avhengig av takets konstruksjon. Her er noen eksempler:

Feste for takstein
Justerbare fester
Feste for bølgeblikk

Bakkeplan: Her finnes det ferdige fester/påler, eller man kan snekre noe selv, og bare benytte enkle fester (se over) for å feste panelene til et stativ.

På bobil, Van, båt eller campingvogn: Her er det vanlig å benytte ABS-plast, med en vanntett kobling som kablene føres igjennom. Her slipper man å lage hull i taket (utover gjennomføringen av ledningene), da festene bare limes fast til taket.

Ett annet alternativ (dersom taket ikke er helt rett), kan være å montere fleksible solcellepaneler. Dette er paneler som limes rett på taket, og som man kan gå forsiktig på.

Ett siste alternativ er å ha sammenleggbare paneler som man tar ut og kobler opp når man ønsker det.

For alle alternativene er det viktig å bruke solide materialer (lim på bobil/bår/campingvogn)) og evnt støp (ved oppsett på bakkeplan).

Koblinger/ledninger

De fleste paneler leveres med ledninger (2 stk) med en MC4-kontakt (vanntett) i enden. Det gjør at du må koble på en MC4-kontakt på ledningen, noe som kan gjøres med et spesialverktøy, få leverandøren til å feste den eller gjør som følger:

Avisoler ca 1 cm av kabelen, skru av strekkavlastningen på pluggen og tre den inn på kabelen. Så tar du kabelenden inn i den indre metallhylsen og klem til med en rett nebbtang eller kabelskotang. Sjekk at alt henger godt sammen før du skrur fast strekkavlasteren. Så kan kablene settes sammen (et klikk høres når de er sammenkoblet).

Ledningene er det ikke så mye hokuspokus med, strømmen som produseres av panelene må overføres til kablene. Dette bør gjøres gjennom kabler som tåler UV-lys (som kan gjøre vanlige ledninger sprø og forkorte levetiden). Jo lenger avstand mellom solcellepanelet og laderegulatoren, jo tykkere bør denne kabelen være for å redusere effekttapet som oppstår i kabelen. En forenklet beregning kan dere finne i våre pakkebeskrivelser, vil du ha en egen beregning på akkurat ditt anlegg, anbefales det at du kontakter oss, så kan vi bistå.

Kobling av flere paneler:

Man kan koble sammen flere paneler, og dette kan gjøres på to ulike måter. Forenklet anbefaling: Dersom panelene i hovedsak er i sol (ikke skygge fra trær som deler av dagen skygger for ett av panelene) anbefales å seriekoble panelene. Her anbefales det å bruke en MPPT ladeomformer for å utnytte strømmen best. Ved å koble panelene i parallell kan en benytte de billigere PWM ladekontrollerne, men dette krever også flere MV4-kontakter. Dette er også noe man bør vurdere om man skal ha på mange solcellepaneler (og spesielt om man skal ha ulike størrelser på panelene). For ytterligere info om forskjellene kan du lese mer her:

Solar Panels in Series vs Parallel – Advantages And Disadvantages (literoflightusa.org)

Vi fokuserer her på den vanligste og mest kostnadseffektive metoden her, nemlig seriekobling:

Her kobles pluss fra ett panel til minus på det neste. Dermed ender man opp med bare to kabler som skal kobles videre til MPPT (anbefalt) ladekontrolleren. Det anbefales at panelene er av samme type og størrelse. Husk at ved seriekobling øker spenningen (V) mens antall Ampere forblir det samme.  MPPT-kontrolleren sin størrelse er viktig. Det bør beregnes 15 % sikkerhetsmargin (dette er hensyntatt i våre ferdigpakkede løsninger.

Dersom du trenger tips eller anbefalinger kan du gjerne kontakte oss her. 

Laderegulator:

Det finnes to type regulatorer som tilpasser strømmen fra solpanelene til å lade batteriet.

MPPT (Maximum Power Point Tracking):

Dette er den vanligste, beste og dyreste varianten. Effekten beregnes til 95-98%. Denne må også dimensjoneres til anlegget. Se våre ferdige pakkeløsninger for eksempler. Disse boksene blir uforholdsmessig dyre dersom en overstiger 40A, derfor anbefaler vi at man heller benytter flere slike dersom man setter opp ett stort anlegg.

PWM (Puls Width Modulation):

Dette var vanligere tidligere, er mindre effektive (60-70% effektiv) enn MPPT, men koster vesentlig mindre. Dette kan passe til enkle og rimelige løsninger hvor man har godt med solcellepaneler i forhold til batterikapasitet og lavt daglig forbruk. Denne typen passer også til paneler som er koblet i parallell.

Vedlikehold

Det er mange hytter, bobiler, campingvogner og etter hvert boliger i Norge som får strøm fra solcelleanlegg. Mange av disse har også mulighet for å få strøm fra andre kilder (aggregat, vind og nettstrøm). Med prisutviklingen på strøm siden senhøsten 2021, velger stadig flere å benytte solceller som eneste strømkilde eller som et supplement.

Solcellepaneler har falt mye i pris de siste årene, samtidig som effektiviteten har økt. Når dette har skjedd samtidig med at batteriteknologien har utviklet seg mye og prisen på strøm er så høy, gjør det at mange flere velger strøm fra solceller. For hytter (som ikke har strøm i dag) er anleggskostnaden (påkoblingskostnaden) veldig høy, noe som også gjør det mer økonomisk fordelaktig å produsere sin egen strøm (med hjelp fra sola).

Vedlikehold:

Solcellepanel bør tørkes av 2 ganger i året (fuktig klut), samt holdes fri for snø, dersom man ønsker maksimal effekt av panelene.

Miljø

Alle vet at strøm produsert av solen er miljøvennlig. Men hvordan påvirkes miljøet av fremstillingen av solceller?

CO2

Solceller av silisium er energikrevende å produsere, og det produseres en del CO2 under fremstillingen. Solcellepaneler produserer ikke CO2 mens de henter energi fra solen. Men solcellene vil normalt hente inn like mye energi som er benyttet under produksjonen i løpet av 2 år, samtidig som de har en levetid på minst 25-30 år (før effekten er redusert til under 80%).

Andre stoffer

Solcellene som tilbys her er laget av silisium som er jordskorpas nest mest vanlige metall, samt aluminium ramme som også er et vanlig metall.

Ulike typer solceller

Det finnes to hovedgrupper av solceller på markedet i dag; silisium (mono) og tynnfilm. Til vanlig bruk er mono-celler mest effektive (og er dyrest), mens Multikrystalliske er rimeligere å produsere, men gir lavere effekt. Bobilfrihet.no leverer i hovedsak monokrystaller. For de som vil gjøre et dypdykk anbefales det å lese mer her: Solceller — Norsk solenergiforening

Silisium:

Den klart mest utbredte av solcelleteknologiene i dag er waferbaserte solceller laget av silisium. Monokrystallinske solceller er bygget opp av en silisiumkrystall, og overflaten er derfor homogen og ofte svart som innebærer at alt lyset absorberes i solcellen. Multikrystallinske solceller består av flere krystallkorn som gir det karakteristiske fargespillet i overflaten. Som tommelfingerregel kan man si at monokrystallinske solceller har høyere effektivitet, mens multikrystallinske solceller krever mindre energi å framstille og er derfor noe billigere for samme oppgitt effekt.

Typisk solcellepaneleffektivitet er 15-20%.

Tynnfilm:

Prinsippet bak tynnfilmteknologi er å deponere meget tynne lag av solceller på et substrat og siden bygge en modul ut fra dette. Tynnfilmsolceller benytter gjerne materialer med direkte båndgap som gjør det mulig å absorbere lyset i et meget tynt lag. De vanligste typene er CupperIndiumGalliumSelenid (CIGS), CadmiumTellurid (CdTe) og ulike silisium-varianter med amorft silisium. Tynnfilmsolceller som er deponert på et fleksibelt substrat er bøyelige, og det muliggjør integrasjon av solcellene i tekstiler, eller i ulike typer turutstyr. Typisk solcellepaneleffektivitet er 8-12 %.

Informasjonen ovenfor er hentet fra www.solenergi.no (Norsk solenergiforening)

Funker det med solceller i Norge?

Svaret er et entydig JA! Det har seg nemlig sånn at kulde (lav temperatur) øker effekten av solcelleanlegg. I tillegg vil snøen ha en reflekterende effekt på solstrålene. En rapport fra SINTEF viser at bruk av solceller i Norge gir ca like god effekt som i Tyskland som er verdensledende på solenergi.

Energimengden som kan hentes ut avhenger selvfølgelig av hvor i Norge man befinner seg, her er et oversiktsbilde (kilde: SINTEF: Hvor godt virker egentlig solceller om vinteren? – SINTEF)